fredag 22. april 2022
Kroppen min er revet i stykker
Budsjett fra Vår Herre til Valentina Papagna i Sydney, Australia
I dag mens jeg bad, ble jeg tatt av en engel til et sted jeg aldri hadde sett før.
Engelen sa: «Vår Herre vil at du skal vitne noe du aldri har vært vitne til før.»
Plutselig fant vi oss i en gårdsplass, og foran oss var et stort bygg som så ut som en lagerbygning. Jeg kunne se flere mennesker bevege seg rundt på denne gårdsplassen. Initielt trodde jeg dette stedet måtte være noen steder i skjærsilden, men det var ikke slik.
Plutselig stoppet engelen og jeg som vi så en mann klippe greiner fra et tre. Treet var av middels høyde, størrelsen på en meget stor busk, og det hadde mange, mange greiner med mørke frukter voksende på dem. Jeg tenkte at jeg ville gjerne smake på frukten.
Umiddelbart sa engelen: «Nei! Smak ikke på den! Det er en bitter frukt.»
Mens mannen klippet greinene med en svært skarp sag, begynte folk gradvis å samle seg rundt treet. De begynte å plukke opp greinene som var ganske tykke, og det var mange av dem. De bar de friskt kappede greinene og kastet dem inn i et hull i den store bygningen. Det så ut som en lagerbygning for bortskaffelse og gjenbruk av disse greinene.
Plutselig kom Vår Herre Jesus blant disse menneskene. Han kom som en liten gutt på omtrent seks til syv år gammel. Han skrek og gråt og gråt mens han så på hva som skjedde med treet.
Han sa til folk: «Nei! Klipp ikke dem! Kast ikke dem bort! Du sår meg. Du har revet kroppen min i stykker.»
Han skrek: «Jeg vil ha enhet, å være alle sammen, ikke separasjon. Det er Min Kirke.»
«Jeg etablerte én tro, én påske, det er Min Kirke. Bare da ville dere helbrede mine sår og kroppen min. Jeg vil ha enhet. Bare da skulle jeg bli helbredet når enheten kommer,» han gråt.
Treet representerer Kristi Legeme, og greinene representerer Kirken og menneskene.
Mens jeg så på denne smertefulle scenen, lot Vår Herre Jesus meg forstå hvor smertefullt det er for Ham. Han skrek fordi det var som om de klippet av Hans Armer og Ben fra Hans Hellige Legeme. De rev hans hellige legeme i stykker.
Jeg har aldri sett Vår Herre skrike så mye. Han skrek høyere og høyere hver gang: «Nei! Klipp ikke dem! Kast ikke dem bort.»
Vår Herre kom som et lite barn gråtende og gråtende. Det smerter Ham så mye, denne delingen i Kirken. De adlyder ikke Vår Herre. De har ingen anelse om hvordan de krænker Ham. Om bare de kunne se hvor Han lider, ville de trøste Ham og bli forent.
